Ruth: Med fokus på fremtiden
Ruth var 12 år da skolene i Rwanda stengte ned grunnet COVID-19. Med en allerede dårlig økonomi, og ingen muligheter til å betale for en privatlærer, måtte Ruth begynne å jobbe for å bidra til at den lille familien skulle få nok inntekter. Skolene i Rwanda forble stengt i 41 uker, og da barna omsider kunne start på skolen igjen var det tusener av barn som ikke kom tilbake. Ruth var en av disse barna.
Da skolene stengte ned, begynte mange barn å jobbe for å forsørge familiene sine. De fraktet vann, solgte mat, jobbet på gårder, og noen var engasjert i farlig arbeid som er ulovlig for barn, som gruvedrift eller konstruksjon. Samtidig miste mange familier sine vanlige jobber grunnet COVID-19, så barnas inntekter ble viktig for å holde familieøkonomien i gang.
«Det var kjedelig å være hjemme, og jeg prøvde å holde meg opptatt mesteparten av tiden. Jeg hjalp moren min med å male kassava, og selge mel på markedet. Jeg så hvordan hun gjorde det, og etter hvert begynte jeg å selge smultringer og tjene mine egne penger», sier Ruth.
"Da de andre barn begynte på skolen igjen, var jeg ikke interessert i å gå tilbake"
Da skolene åpnet igjen, stod Ruth for en betydelig del av inntekten til familien. «Jeg kunne ikke se poenget i at hun skulle tilbake til skolen, så jeg oppmuntret henne ikke til det", sier Ruths mor, Nimuragire. Nimuragire hadde fra før hatt store utfordringer med å dekke Ruths kostnader til skoleuniform, notatbøker og skrivesaker. Dette ble ikke enklere etter COVID-19 utbruddet.
Ruths situasjon var ikke uvanlig i lokalsamfunnet hennes. Tusener av andre barn fortsatte også med å jobbe istedenfor å gå tilbake til skolen da den gjenåpnet.
Ruths reise tilbake til skolen begynte da hun og moren fikk hjemmebesøk av skolens lokale ungdomsklubb. Klubben oppsøker tidligere elever som hadde droppet ut av skolen, og deres familier, for å hjelpe dem å komme tilbake.
Juniorlederne i klubben snakket med Nimuragire om viktigheten av at Ruth fullførte utdannelsen, og samtidig inviterte de Ruth til å bli med på aktivitetene og lekene de avholdt på skolen.
Den største utfordringen for at Ruth kunne starte på skolen igjen var kostnadene forbundet med skolen. Hvis hun sluttet å jobbe og startet på skolen, ville familien miste en inntekt samtidig som de ville trenge penger til skoleutstyr for henne. Etter at ungdomsklubben hadde overbevist Ruth om å komme tilbake, samlet de inn penger til en ny skoleuniform til Ruth. I ungdomsklubben møtes medlemmene etter skoletid og gjør håndverksarbeid sammen. Håndverksarbeidet blir senere solgt for å skaffe midler til å dekke kostnader til skoleutstyr for elever som ikke har mulighet til å dekke dette selv.
"Jeg ble rørt av hvordan barna i klubben støtter og hjelper hverandre"
Ruth startet på skolen igjen, og inspirert av all støtten hun fikk fra ungdomsklubben meldt hun seg inn i den. Ikke lenge etter deltok hun i flere av aktivitetene som klubben gjennomførte, og ble spesielt interessert i de aktivitetene som var rettet mot å få flere barn tilbake på skolen.
Etter noen få måneder ble Ruth valgt inn som sekretær for ungdomsklubben etter enestående innsats med å få 14 barn tilbake på skolen.
«Ruth er et godt forbilde for barn som har droppet ut av skolen, fordi hun selv har vært i den samme situasjonen», sier Agner, Ruths lærer og ansvarlig for ungdomsklubben.
«Når jeg ser andre barn som jeg pleide å jobbe sammen med som har startet på skolen, blir jeg ekstra glad. Nå kan vi leke og lære sammen. Utdanning er viktig».
Ruths drøm er å bli lærer når hun blir stor, så hun kan hjelpe flere barn med å få en utdanning og muligheter inn i voksenlivet.
«Jeg kan bli lærer når jeg er ferdig med skolen, det hadde aldri vært mulig uten utdanningen. Som lærer kan jeg støtte min egen familie samtidig som jeg gir tilbake til samfunnet. Ved å utdanne barna i Rwanda bidrar jeg til å forme fremtiden.».
